Storgalten
Fjord-til-topp i ytre Lyngen: 1219 høydemeter rett opp fra havnivå.
- Topp
- 1219 moh
- Høydemeter
- ↑ 1219 m
- Normaltid
- 5–7 t
185 toppturer i 37 regioner, fra Lyngen i nord til Gaustatoppen i sør. Hver topp har sin egen turguide med rute, høydeprofil, GPX og skredterreng.
Fjord-til-topp i ytre Lyngen: 1219 høydemeter rett opp fra havnivå.
1270 høgdemeter frå vegenden på Varto: anleggsvegen til dammen, på land rundt det regulerte Rottenvikvatnet, flata på 650 og ryggen rett mot toppen.
Den vennligste inngangen til Lyngsalpene, med slak rygg og romslig nedkjøring.
Indre Lyngen-perle med nordvendt snø som holder seg langt ut i mai.
980 høydemeter fra havet i Glimbukta: opp forbi Skallvatnet på 320, den kuperte ryggen vestover — og de siste 800 metrene mot toppen med bratt terreng på begge sider.
Kvaløyas brattest profilerte klassiker — krever stabile forhold og god planlegging.
580 høydemeter fra Finnvikvatnet innover dalen til radaren og varmebua — en av Kvaløyas mest besøkte topper.
450 høydemeter fra Storelva skistadion opp den åpne sørøstsida — den mest besøkte toppen rundt Tromsø.
1050 høydemeter rett opp fra Breivikeidet: langs elvedalen mot Russevankskardet, opp på sørryggen på rundt 400 — og ryggen til topps med det bratteste mellom 950 og 1040.
940 høydemeter fra Sandeggen på Breivikeidet: langs Russevankelva inn i Russevankskaret, sving mot sør-søraust ved punkt 511 — og et langt toppplatå til varden med rennene under.
Tromsøs signaturtopp: lang, jevn oppstigning fra Tromsdalen med storslått utsikt mot Lyngen.
1140 høydemeter fra Stormo ved fv. 91: glissen skog sørover, rullende rygger fra 400 til 850 — og store flak helt til varden på fjellet registeret kaller Iverfjellet.
1400 høydemeter fra Fv91, men skiene settes igjen på Middagsaksla 1076 moh – siste 1,4 km er eksponert rygg til fots.
950 høydemeter fra skolen på Fagernes: dyrka mark, skogen mot punkt 459 og søkket austover til varden på 871 der de fleste snur — toppen ligger et småkupert stykke lenger inn.
1432 høgdemeter frå Tindelva ved Iselvmoen: den bratte bjørkelia, inn i gryta under nordveggen, og opp ryggen vest for breen til det høgaste av Istindan.
Kort tur, stort postkort: nedkjøring med Segla i fanget og havet under.
840 høydemeter fra Medfjordbotnvatnan gjennom skåla sør for toppen; ruta skrår opp, mens fallinja ved sida av måler 38–52 grader.
640 høgdemeter frå kyrkja på Skaland: Dronningstien til Grillbua, skogstraséen opp Sommerdalen og ryggen over Sommerdalhaugen — mest utsikt for minst innsats, seier kjelda.
1050 høydemeter fra Svarthola via Svartholvatnet og nordbredden av Breitindvatnet; de siste 244 er klyving på sørvestryggen.
607 høgdemeter frå fv. 862 i Krokelvdalen: jamt stigande gjennom småskogen, over flata på 465 moh og nordvestover inn på ryggen til Skolpan.
660 høgdemeter rett frå parkeringslomma i Kaperdalen: skaret nord for punkt 504, jamt opp til fortoppen på 870, og dei siste 36 metrane til klassikaren på Senja.
784 høgdemeter frå vassbassenget ved Finnelva: det flate myrterrenget, ryggen mot Lonketuva og toppryggen som gradvis blir brattare til Senjas Lonketinden.
830 høydemeter fra Grøtavær: traktorveien opp Bjørndalen, venstre der det flater — og sørsida til topps, med utsikt mot Andøya fra øyas ytterste tur.
1020 høydemeter fra Dale: sommerstien til Storvatnet og Trollvatnet, det slakeste terrenget opp — og ryggen nordover til toppen, der ski kan settes igjen før det siste støtet.
760 høydemeter fra Dale: sommerstien mot Storvatnet, rundt vatnet på land — og glissen skog nordaust til sørryggen, den slakeste inngangen til toppen.
640 høydemeter fra Dale: sommerstien mot Storvatnet, forbi 342-høgda — og den store søraustvendte lia til topps, utenom det meste av skredterrenget. Grytøyas innsteg.
1020 høydemeter fra Skjellesvika: traktorvegen fra havna og den store slake austryggen vestover — til toppen kilden kaller 800 og registeret måler 987.
1020 høydemeter fra Dale: skitursporet innover Dalsdalen, over Dalselva — og den breieste renna til Grytøyas høyeste, 30–45 grader sammenhengende med øks og stegjern i sekken.
940 høydemeter fra ferjeleiet på Bjørnerå: slake Bjørnrådalen mellom bratte vegger, ryggen til skulderen — og toppstøtet til fots, med skavler å passe.
1170 høgdemeter på fire kilometer frå fv. 7804: traktorvegen sørover frå den gamle skolen, vest for Storelva til flata ved hytta — og skrårenna som er landemerket, 30–40 grader heilt til varden.
840 høydemeter fra Himmelberget: opp fra Klåpvatnet på sommerruta — steinete under skogen, avblåst over — og ryggen til topps, med kjøring på 20–30 grader hjem.
720 høydemeter fra Toppentunnelen: austsida av Hallevikelva, sør for Toppskarvatnet på land — og ryggen sørover til Toppen, fjellet som ga tunnelen navn.
790 høgdemeter frå Lundenes kirke: traktorvegen langs Forselva til Storskogbakkan, og så heile den store sørsida — samanhengande 25–35 grader, fjellet halve Harstad ser på.
620 høydemeter fra Slettneset: sommerruta sørover, opp langs Mølnelva utenom de bratte partiene — og ryggen nord for toppen. Kort tur, men kilden er tydelig: det har gått skred på alle nedkjøringene.
1190 høydemeter fra Vang: elvedalen til Ytterholla, skardet mellom Vasskartinden og Skartinden — og flata austover til toppen, med 60-graders klipper å styre unna i nedkjøringa.
1300 høydemeter fra snuplassen ved Vang til Nordens høyeste øytopp: sommerruta langs Bjørndalselva, flata med vatnet på land — og traversen på 800–900, partiet med skredhistorikk, før toppflanken.
1190 høydemeter fra Fornes: dalen mot Blåisen, morenen sør for isen — og 40-graderspassasjen til toppen, med øks og stegjern i sekken.
1050 høydemeter fra skolen på Ånstad: lia og myrene til Breilifatet — og rampa på sørvestsiden til toppen, der Johammarrenna og Risenrenna venter på stabile dager.
1240 høydemeter fra Ånstad til Andørjas store klassiker: skogen aust for Snøfjellelva, Snøfjellvatnet og vestflanken — fem navngitte nedfarter, og øks og stegjern i sekken.
660 høydemeter fra Kvæfjordeidet etter Harstads alltid best preparerte løype til Koven — og en slak, sørvendt rygg videre til varden. Solturen i rundelen.
390 høgdemeter over Olaåsen: skogsvegen inn til traktorvegen, Helgevallan og høgde 361 i lett terreng — eit leikent skifjell med kort anmarsj og fin skogskjøring.
450 høgdemeter frå den brøyta parkeringa ved Kvæfjordløypene: traktorvegen forbi Kvilheim, vest for Reingjerdhågen og opp den jamne skråninga som òg er sommarruta — lett og sikker heile vegen.
980 høydemeter fra Indre Forså til Rollas høyeste: myrene, austsida av Mevatnet på land — og renna sør for toppen, jevnt 30–40 grader, med Drangen som ekspertkulisse.
880 høgdemeter frå Holtet: traktorvegen opp til hyttefeltet ved Sandvatnet, rundt magasinet og over myrene til oppstigninga nordaust for Skavbakkan — den enklaste vegen opp på ein av Drangens toppar, med pinakkelen Tottålen på austsida.
830 høydemeter fra Breivoll: den jevne traktorveien, opp Skogsheia der skogen tynnes — og nesten rett linje til M-fjellets topp, på heng som måler litt over 20 grader.
470 høgdemeter frå fotballbanen ved Krafthallen opp den gamle alpinbakken: myra, det opne feltet og Maistua på 321 — og ryggen over tregrensa. Harstads ettermiddagstur, med lys i bakken på kvardagskveldar.
510 høgdemeter frå Breivikhaugen: skogsvegen grunneigarane bygde i 2016, forbi gapahuken og opp den gamle hoppbakken mellom Litle Hinnstein og Hinnstein — og stien opp sørvestsida, den slake sida av eit fjell som er avskore mot nordvest.
860 høydemeter fra Storelvas utløp på fv. 848: opp lia til Rollryggen — og sørryggen til topps på 20–30 grader, med Djupedalens skavler som naboer du holder avstand til.
680 høydemeter fra Vebbestadsætran: traktorveien gjennom granfeltet — og ryggen vest for Vebbestadvatnet til topps, jevn og lett kjøring som er fin for ferske.
910 høydemeter fra Hundstadsætran: traktorveien til Vebbestadvatnet, austover forbi den store steinen — og et toppparti på 45–50 grader, ofte hard skare, med øks og stegjern.
480 høgdemeter frå Kilkam idrettsanlegg: skisporet forbi barnehagen, av sporet sørover på åsryggen — og slukta dei siste hundre metrane. Ser enkelt ut, men det har gått skred her.
930 høydemeter fra Skommesvik: opp mot Hemmestadfjellet og ryggen sørover til Horntindan — med normalnedkjøringa over Hornflata på 35–40 grader for stabile dager.
880 høydemeter fra fjorden ved Melåa: traktorveien langs Melåelva, myrene ved kraftlinja, vest for Tverrelvfoten — og det åpne området rett opp mot toppen, med sørvendt kjøring på 15–25 grader hjem.
560 høgdemeter frå Kilbotnveien: avkjøringa på Nordvikmyra og rett inn mot toppvarden, i det enklaste terrenget litt sør for toppen — utanom henget nordaust der det går skred kvart år.
960 høydemeter fra Melå: traktorveien til Dalbotnen, forbi hytta ved 505-høgda — og den lange ryggen sørover til toppen, med 15–25 graders kjøring hjem mot Austerfjorden.
770 høgdemeter og nesten sju kilometer frå DNT-hytta på Bjørnhaugen: vestsida av Storvatnet, bekkedalen nord for høyde 339 med skredterreng på begge sider — og nordaustryggen til topps i cruiseterreng.
1020 høydemeter fra samme Y-kryss som Kongsviktinden: fire kilometer innover Kongsvikdalen, myrene ved Sætran, den brede rampa — hold sør for skavlen — og det brede platået til toppen med pinakkelen.
860 høydemeter fra Gausvik kirke: over demningen, opp austsida av Heimetverrelva — og det minst krevjande terrenget rett mot toppen. Rundens korteste dag, med sesong fra desember.
1370 høydemeter fra Våtvoll til Kvæfjords høyeste — Kobberyggen og Geitryggen med mye opp og ned, og en eksponert ryggtravers med vegg på begge sider til slutt.
1110 høydemeter fra Sandtorg idrettsanlegg på Årbogen: traktorveien langs Årbogelva, sør for Årbogvatnet — og den staka østryggen forbi nødbua, med telefonstolpene som los mot toppen.
1050 høydemeter fra Y-krysset før bommen: den vinterstengte veien innover Kongsvikdalen, sommerstien ved Sætran og sørkonturen over platået — det slakeste terrenget mot den sørøstlige toppen, med øks og stegjern i sekken.
980 høydemeter fra Dalelvas utløp i Fiskefjorden: traktorveien opp Norddalen, det langstrakte Marsslottfjellet — og ryggen sørvestover til toppen, med bare tre heng på rundt 25 grader i hele nedkjøringen.
780 høydemeter fra fjæra innerst i Fiskefjorden: traktorveien øst for Gårdselva, mot Mølnskaret — og nordryggen til topps, med isøks og stegjern for ryggpartiet på 30 grader.
980 høydemeter fra rundkjøringa i Gullesfjordbotn: ryggen nordover vest for botn, den bratte renna til platået — og traversen til en topp uten én slak side: fire bratte nedkjøringer, og øks og stegjern i sekken.
1550 høydemeter fra Løbergsbukta for en 996-topp: midt i Løbergsdalen mellom utløpssonene, over Løbergskaret, mellom vatna — og topphenget på 30–40 grader til slutt.
1040 høydemeter fra Kanstadbotn: sommerstien, ryggen mellom Kobbedalsvatna — og den eksponerte austryggen til slutt, med øks og stegjern i sekken og en austside som måler 67 grader der den er brattest.
760 høydemeter fra rundkjøringa i Gullesfjordbotn — rundens korteste tur, og den slakeste traseen er hele poenget: lia vest for Tverrelva og Blåberget, med brattere skredterreng på alle kanter.
1140 høydemeter fra E10 ved havet gjennom Heggedalen og opp vestryggen — Harstad-områdets store klassiker, og fjellet flest går der.
1050 høydemeter fra Mølnneset: ryggen over Spannbogen, henget før 600 der skiene gjerne bæres — og den smale toppryggen, med sommerruta på sørsida som utveien.
670 høydemeter fra grustaket ved fv. 7548: sommerruta gjennom slakt terreng, bekken sør for 414-høgda — og vestover til toppen. Tjeldøyas innsteg, ideell for ferske, sier kilden.
1030 høydemeter fra Valvågen til Tjeldøyas eneste topp over 1000: vestbredden av Forsdalselva mellom furuene, aust for Kjerstadtinden — og ryggen til topps, med sol og slak fin kjøring hele veien hjem.
950 høydemeter fra Breivikbotn: hyttefeltet ved Krokelva, Finnvatnet — og nordaustryggen av Litletinden til Helligtinden, med jevn kjøring på 10–20 grader hjem.
1050 høydemeter fra Bukkemyrvatnet på Gratangsfjellet: terrassene mot Sølvfjellet, fonna sørøst for toppen — og de spektakulære siste meterne til varden.
Narviks spisse landemerke — variert oppstigning og fin, vedvarende nedkjøring.
1430 høydemeter fra bommen over Djupvik: vannverksveien forbi Pumpvatnet, austsida av Forsnesvatnet på land — og skaret før ryggen sørover til fjellet med de mange hemmelighetene.
920 høydemeter fra Nervatnet til fortoppen med byutsikten: myra sør for vannet, den glisne skogen og ryggen — Narvik og Rombaksfjorden under deg fra varden.
1390 høydemeter fra Nervatnet i Håkvikdalen til Den sovende dronning: forsenkningen rundt Litletind, ryggen mot Dronninga, traversen på vestsidene — og snørenna opp på eggen. Isøks og stegjern i sekken.
1310 høydemeter fra kraftstasjonen i Sørskjomen: anleggsveien langs Vesterskarelva, dammen ved tregrensa og hylla på 800 — med Frostisen i utsikten og Gangnesrenna under kanten.
1010 høgdemeter frå Vangpollen kraftstasjon: den bratte dalen som blir brattare og brattare, til høgre under bandet på 600 moh og opp ryggen — ein av Hinnøyas tusenmetringar, med bratt kjøring heilt ned til havet.
1600 høydemeter fra E10 ved Litlvatnet: 355 av dem gir du fra deg underveis, 120 av dem ned til Grønnvatnet på 328.
1180 høgdemeter og 8,3 kilometer frå Lofast, over toppen av ein annan tur i katalogen: opp Lakselvtindan først, vestover til rett nord av høyde 790 — og sydryggen til slutt, med 296 høgdemeter gitt frå deg undervegs.
980 høgdemeter frå E10 ved Litlvatnet: nordsida av høyde 462 og fjellsida opp til toppen på 700, der kildens skitur snur — og traversen vidare over fortoppen, med austsida som utvegen frå den vanskelege klatringa.
820 høgdemeter frå Møysalens parkering på E10: nordsida av Storvatnet, opp mellom Tverrelva og Lakselva, forbi høyde 258 — og ryggen aust for Lakselva til topps, det mildaste toppartiet i runden.
890 høydemeter fra Møysalens parkering på E10: opp Forkledalen, sørsida av bekken — og traversen på austryggens flanke mot framtoppen, med øks og stegjern til sluttstøtet.
930 høgdemeter frå E10 ved Austerstraumen: myrene sørover, ned i Trolldalen nord for høyde 146 — og vestryggen til den luftige toppen, der 20–25 grader er regelen og øksa er for dei siste metrane.
850 høydemeter fra Laupstad på nordsida av Austvågøya: dalen til vannet på 289, mot Morfjordskaret og den brede flanken — med et målt steg på 39 grader i toppkjegla.
1071 høydemeter fra Liland opp Lilandsdalen; renna fra 250 til 360 moh er 35 grader, og toppen krever stegjern.
750 høydemeter fra Kvitfossen kraftstasjon i Vestpollen: dalen der snøen ligger skjermet, vannet i forsenkinga og skaret til høyre for toppen — og ryggen den siste biten.
890 høydemeter fra havet ved Vatterfjordpollen: langs nordsida av pollen, opp på sørryggen og ryggtoppen hele veien — Svolværs nærmeste klassiker, med varianter til alle kanter.
520 høydemeter fra Kleppstadveien sør for Gimsøybrua: ryggen mot punkt 156 og den slake, breie flata til topps — turen kilden selv bruker som øving i sporvalg.
760 høgdemeter frå Eidet ved Kabelvåg: lysløypa langs Karlsvatnet, over eidet mot Ørntindaksla og gjennom skaret vest for han, og austflanken til toppen av øygruppas mest gåtte skitur.
Vestvågøys høyeste, med alpint preg og linjer rett mot Nordishavet.
730 høydemeter fra gården Justad ved fv. 815: lia, ryggen over Skjærheia og det leikne toppartiet — Vestvågøys høyeste østside, med Vågakallen og Henningsvær under deg.
Lofot-klassiker i overkommelig format — mye fjell for høydemeterne.
1050 høgdemeter frå havnivå ved Sagelva: gjennom hyttefeltet, rampene mot Innertinden, militærløypemerkinga vestover og ryggane til topps.
1020 høgdemeter frå fjæra på Horsdal: stien langs sjøen, trappene til Stjerndalen, og slake rygger til varden på øyfjellet over Saltfjorden.
1023 høgdemeter frå Neset ved Flostrand: rett opp gjennom skogen, vestover på rabbane over det ulendte flatpartiet og opp den slake helninga til utsikta over Helgelandskysten.
950 høgdemeter frå åkeren ved Forsland på Tomma: stien til Forslandsvatnet, rundt tjernet på land, og den nordvestgåande ryggen heilt til topps på øyfjellet Fri Flyt kallar ein av dei finaste toppane på Helgelandskysten.
1129 høgdemeter frå garden på Kammen: traktorvegen, skogen mot bekken mellom Nordtinden og Lukttinden, og den slake ryggen opp til Vefsns mest markerte topp.
560 høydemeter fra Markavollen forbi Vassfjellhytta — den nærmeste toppturen til Trondheim, i løype hele vegen.
Kommunetoppen i Trondheim: 470 høydemeter og ti kilometer fra Håen over Kråklivollen og Rundtjønnin.
700 høydemeter og elleve kilometer fra Håen over Rundtjønnin og Oksdalen til Melhus' høyeste punkt.
1270 høydemeter fra Gråhaugen over Svartvatnet og rundt Litj-Snota til det høyeste fjellet nord i Trollheimen.
890 høydemeter fra Storli opp Storbekkdalen og gjennom skaret vest for den bratte sørøstveggen.
1020 høydemeter fra Dalen i Storlidalen opp til Snydda — varden på toppen av Okla-massivet.
940 høydemeter på merket vinterløype fra Bree gjennom Hornlia til steinbua på Oppdals mest besøkte topp.
Norges kanskje mest populære topptur: bred rygg, trygge linjevalg, lang sesong.
740 høydemeter fra bomvegen i Skorgedalen til en av Romsdalens store klassikere: myra ved Kjerringhaugen og Skorgedalsbu, sør for topp 588, og ryggen over den sørlige fortoppen til fjordutsikten på varden.
1220 høydemeter fra fjorden: traktorvegen fra Isfjorden stadion, skogen under Litlehesten, over Steinselva og den slake ryggen om Høgnosa — så sørover til toppen som henger over Romsdalen.
930 høydemeter fra Venjesdalssetra til kanten som ser rett ned i Romsdalen: Romsdalseggen-merkinga langs Tverrelva, flata under Storhesten, nordøstflanken til skaret på 1245 — og hovedryggen østover til varden.
1060 høydemeter fra bomkassa på Venås: setervegen til Venåssetra, myra over Stavvasselva, den store østvendte botnen — og nordøstryggen til pyramiden innerst i Måndalen.
1290 høydemeter fra Herdslan i Innfjorden: vegen langs Berillvatnet, bekkedalen til skaret ved Tindevatnet — og en ofte avblåst egg med ski på sekken før den vestvendte toppflanken.
870 høgdemeter frå Fausaskiftet i jamn stigning nordover — heilårsopen veg og moderate hellingar.
1430 høgdemeter frå Vollane over Rametinden, og dei siste hundre på smal egg til varden på Ramoen.
820 høgdemeter frå Svartevatnet: bratt opp Vassdalen til vatna på 950 moh, så nordvest mot ein smal og skavlete topprygg.
1560 høgdemeter frå Urkegjerdet ved fjorden: inn dalen til Nordkopen, bratt opp på egga og nordover den breie toppryggen.
Alpin klassiker fra Standaldalen med velkjent renne og storslått finish.
1210 høgdemeter frå Nupen: seterveg til Vallasætra, kneiken opp i Bukkedalen og ein lang flanke til topps.
1157 høgdemeter frå vassverket i Ørsta, og ryggkammen held rundt 32° i snitt dei siste 170, med det brattaste på 37.
Sunnmørsalpenes dronning — en alvorlig tur for erfarne, i riktig vindu.
1460 høgdemeter og ti kilometer frå Hatlestad over Rellingsætra og Daurmålsfjellet, mest slak rygg.
1220 høgdemeter frå Korsmyra opp Gråsteindalen og den store snøflanken til ein av dei høgaste toppane over Eidsdal.
560 høgdemeter på preparert løype frå Helgatun — husfjellet som blir gått i mørket heile vinteren.
1560 høgdemeter frå Norang: slak stigning inn Konedalen, så ei 33-graders side opp på den smale toppryggen.
1438 høgdemeter frå bommen på Kvistadvegen, med det brattaste opp mot skaret på 1074 moh.
1460 høgdemeter frå Nibbedalen gjennom Snødalen og over Brattbakken til det høgste fjellet i midtre Sunnmørsalpane.
1470 høgdemeter frå Langøylia over Aksla, Trollaksla og Sætrenibba; dei siste 103 går på utsett rygg.
990 høgdemeter frå Grøndalsvatnet opp søraustryggen, og ein kilometer flatt platå fram til varden.
1120 høgdemeter frå Skinnviksætra opp Blåbreen: 25 grader nedst på breen og eit vidt toppplatå øvst.
Storslått og luftig, men overraskende snill — når Snøheimvegen åpner.
Rondanes høyeste: rolig høyfjellsterreng og stabil vårsesong.
1110 høydemeter fra Spranget: seks kilometer innmarsj til Rondvassbu, så 2,6 km jevn vestrygg fra stidelet på 1440 moh.
900 høgdemeter frå idrettsanlegget i Randabygd, sørvend og slak heile vegen opp.
1848 sammenhengende høydemeter fra fjorden i Loen — en av landets lengste nedkjøringer.
1220 høgdemeter opp ein jamn rygg over Innvikdalen — heile ruta i terreng under 30 grader.
1520 høgdemeter frå Bødalssætra over Kåpevatnet og Bohrsbreen til det einaste 2000-metersfjellet i Nordfjord.
1490 høgdemeter opp Haugadalen og midt i brefallet på Haugabreen til det høgste fjellet i Sunnfjord.
840 høgdemeter frå Rytnavegen forbi Skaravatnet og Grunnevatnet, med ei 36-graders skål til slutt.
13,3 km og 1228 høydemeter fra Veodalen: 7 km flat innmarsj til Glitterheim, så jevn stigning øst for Glitterbrean.
Norges tak på ski — bre, tau og stor høyde; vanligvis gått fra Juvasshytta.
1328 høydemeter fra Bessheim: tre og en halv kilometer langs Bessvatnet før Grotådalen, og til slutt den slake austryggen over Brue.
778 høydemeter og 7,2 km fra Valdresflye: flatt de første 2,2 km, så en kneik til 1530 moh og slak rygg østfra mot toppen.
2000-meter for de fleste: kort, slak og solvendt fra Sognefjellsveien.
Høyfjellstur fra Sognefjellet med breutsikt og pålitelig vårsnø.
620 høgdemeter frå Mollandsmarki opp sørvestryggen, med Lustrafjorden under seg heile vegen.
780 høgdemeter rett frå toppturparkeringa på Brandhaugane: søraustryggen gjennom skogen, flata ved Orraleiken, og siste stigninga til varden.
330 høydemeter fra Bånsetra opp på en fjellrygg med stup mot sør — Kvitfjells nærmeste fjell, tvers over Lågen.
300 høydemeter fra Vestby opp gjennom skogen til det åpne fjellet — den høyeste toppen i Trysil utenfor alpinanlegget.
270 høydemeter fra Nordseter over Nevelåsen til Lillehammerfjellets mest besøkte topp, med åpen bu og siktskive på 1089.
470 høgdemeter frå rv 52 ved Eldrevatn opp ei jamn 20–25-graders flanke — nybegynnartoppen på Hemsedalsfjellet.
1000 høgdemeter frå grustaket ved Kyrkjebøen over den første toppen på 1610 og nordover den lange, flate ryggen.
800 høgdemeter frå Lykkjastølen vest for fossen og opp dalen — Hemsedals mest gåtte vårtopp.
680 høgdemeter frå Sildegjerdet ved rv 52 opp bekkedalen — hemsedølenes eigen klassikar, kjend berre som «1609».
836 høgdemeter frå Trefta opp den breie austryggen; brattaste måling er 28,5 grader.
Hemsedals husfjell for topptur — kort vei fra bilen, mange linjevalg.
620 høgdemeter frå leirplassen på toppen av Halsabakkane: over Sendo-elva og opp ryggen aust for Finnbujuvet, dit skisesongen på Voss vert opna og avslutta.
740 høgdemeter frå Ljosno gjennom open bjørkeskog og ut på platået over Brandsetdalen.
1300 høgdemeter frå Høyland via Bergsstølen og Breiming, med dei siste 107 opp nordryggen frå punkt 1305.
980 høgdemeter frå Tverrberg: bomvegen inn Budalen til Nyestølen, opp på eggi vest for Rjupetjørnane, og austover platået til utsikta over Voss.
1120 høgdemeter frå Skiple gjennom Horndalsbotnen, med den bratte kneika frå skuldra til slutt.
Over 13 km inn frå Haugastøl og 997 høgdemeter, med eit kort 29-graders trinn opp frå Folarskardet.
Elleve kilometer og 960 høydemeter fra Havsdalen forbi Prestholtstølan og opp Prestholtskardet til Hallingskarvets sørskarv.
410 høydemeter fra Ustaoset forbi Tindevatnet til varden fra 1899, med Hardangervidda i sør og Hallingskarvet i nord.
670 høydemeter fra Vikerkoia over Svarttjernskollen, med 200 av dem gitt tilbake i søkket før Ringerikes høyeste punkt.
Fjordutsikt i alle retninger og jevn stigning fra Tjoflot.
838 høgdemeter frå Byrkjenes, skog opp til Fadnastølen og open sørvestrygg over; nord- og vestsida av toppen fell 48–55°.
1270 høgdemeter frå fjorden i Ænes opp ryggen over Gygrastølvatnet, rett mot Folgefonna.
1340 høgdemeter frå Myrdalsvatnet: opp ryggen, ned mot Møsetjørna og opp nordryggen til ein skavla topp.
Rosendalsalpenes storslåtte klassiker, fra sjøen til 1426 moh.
1240 høgdemeter frå Musland i Uskedalen: traktorveg og merkt sti, over dalen, opp til Såta og sørover den bratte ryggen — med skavlane mot Limomnen som følgje til topps.
1068 høgdemeter frå støls- og hyttetunet i Fitjadalen: gangbru over Kjølo, bratt skogsli til Håsete, skihytta på 1110 moh og skaret mellom Glynt og toppen.
895 høgdemeter frå den innarste parkeringa ved Eikedalen skisenter: seterveg, flat anmarsj inn Skeiskvanndalen, og bratt flanke opp i skaret nord for toppen registeret òg kallar Iendefjell.
995 høgdemeter og 8,6 km frå Furedalen alpinsenter: langrennsspora på Mødalsvegen til Mødal, bratte kliv forbi Gråskorvenuten og ein langstrakt rygg til varden.
839 høgdemeter frå vegenden ved Osavatnet, forbi Redningshytta og opp Middagsdalen til Bergens høgaste punkt.
580 høydemeter og 7,8 km fra Tempelsetra forbi Istjenn og Donkelitjenn til Norefjells høyeste topp.
530 høydemeter fra Tempelseter om stikrysset på Raudmyra og vestover opp på den taggete ryggen Kittelsen malte som Soria Moria.
600 høydemeter fra Tempelseter opp den oppstakede løypa til DNT-hytta på 1397, og de siste 560 metrene ut på ryggen til sikteplata.
Sør-Norges mest markante topp — ser du den, ser den deg.
670 høydemeter fra Nordstulvatnet gjennom skogen og opp om Sigridsbu — utløpssonene ligger i Langedalen ved sida av.
460 høydemeter fra Nordstul om Sudstul og Vassholet, og sørover det ytre høydedraget langs Surløyterinden til varden.
550 høydemeter og 9,6 km fra Ravalsjø om Sørmyrseter, med de siste 240 rett opp på Skrims høyeste topp.
850 høgdemeter og 11,3 km inn frå Berdalen over Tverrheiskara og Gjuvvatna; nordsida av toppen fell 42° og er ofte skavla.
620 høgdemeter frå Øygardstøl om Langvassvegen og Kjeragplatået; brattaste 30 meter er 24,4 grader på ein vegsving, men Lysevegen opnar først i mai.